torsdag 28. mai 2009

I wish I could move like Michael Jackson!

Det nærmer seg helg. Dette betyr at kontoen som er øremerket slalombrus, angrepiller, fyllemat, hodepinetabletter (og i enkeltes tilfelle, Happy Meal til frokost) kan skrapes. Hurra!


Dessuten vil jeg slå et slag for norsk skolesystems skolefritidsordning (SFO). Flere burde begynne å jobbe i denne bransjen. Lønna er ikke vill, men arbeidstiden er latterlig og om man sper på med litt vikartimer har man det perfekte utgangspunkt for å la cash flowen flytte i strie strømmer. Grattis hurra!

God helg - Torstein Brandshaug

torsdag 21. mai 2009

Hello, Brooklyn! Goodbye, Brooklyn!

7 dager i NYC har tatt på. I am beat I tell you! Men det har vært hyggelig å loffe rundt i storbyen med Celine, Anett og Mona. Celine har jo til og med gjort New Yorker av seg, så å ha en som kjenner byen og dens uteliv har vist seg å være gull verdt. Allerede første dagen, fresh off the plane, svingte Le Bones svansen på Kiss&Fly i Meatpacking District. Word!
http://www.fezt.biz/index.php?id=raevv2.swf
Heldigvis fikk vi vært litt turister også. Ground Zero, Chinatown, Little Italy, Brooklyn Bridge, Rockefeller Center, Central Park, Battery Park, Times Square, Broadway... been there, seen that!Det ble også tid til shopping, noe Urban Outfitters på Broadway, mellom Houston St. og Bleecker St., fikk merke. Anett og Mona brukte (grovt regnet) 73% av shoppingtiden sin der. Mad props!

17. mai feiret vi ved sjømannskirken. 17. mai-tog rundt kvartalet, Ha
nne Krogh, masse nordmenn og Solo. Veldig merkelig, men gøy. Etter toget bar det ut på byen med norsk flagg i hånda. Flagget ropte jo "Look at me! I am an attention w
hore!", men det funket merkelig nok. Flere nye "venner"
 strømmet til og merkelig nok tror de at nordmenn liker tequila.
WRONG!

Bottom line er at jeg har hatt en kjempefin uke i New York. Takk til Celine, Anett, Mona, Mr. Mister, Kjersti, Bianca, Jenna, Jason, Kent, James Gabriel, Mr. Tequila, Cougar Club og
 alle de jeg har glemt å nevne.

søndag 10. mai 2009

Weekend Chronicles: Crash & Burn Vol.1

Det er sånn (nesten) hver helg. "Sky High" lørdag. "Crash & Burn" søndag. På søndager trenger jeg ikke T-Pain, Armand fra Halden og Flo Rida. Det gjør jeg ikke ellers i uka heller, men hvertfall ikke på søndag. På kleine dager trenger jeg Jack Johnson, David Gray, Regina Spektor, Tristan Prettyman, Rachael Yamagata, John Mayer, Jason MrazSouth, Joseph ArthurLeona Naess og sist, men ikke minst my all-time favourite, Death Cab for Cutie.

torsdag 7. mai 2009

Living for the Weekend

Fest til hælja! Alle skal feste og bli drita liksom... Metkel Betew skal bli drita, Frode Kyvåg skal bli drita, Shadra med bart skal bli drita, Tshawe Bakwa skal bli drita, til og med gymlærer'n, som er Jehovas vitne, skal bli drita....


Håper helgen blir "legit" for alle og enhver, og husk Jenny Wilsons ord når dere vandrer sveiseblinde og skeive i skøytene hjem, med kebab på lisseslipset og en Fernet Branca for mye innabords.

mandag 4. mai 2009

Party Like You're 90

Morfaren min, Alf Grimstad, er den beste morfaren jeg har. Sprek som en gyngehest og alltid hjelpsom, snill og klar for en fest. Også er han 90 år da. Det er litt kult.

Han ble 90 den 29. april 2009 og dagen ble feiret på eldresenteret på Finnskogen. Kvelden begynte med en velkomstdrink og litt mingling blant mormor og morfars kompiser, som faktisk er noe yngre enn de er. Så var det spekemat, litt "godt" i glasset, taler fra kompiser og venninner og litt trekkspillmusikk fra Kjetil Skaslien (Han finnes på Spotify han også). Etter middag var det dans, noe morfar beviste at han kan, akkompagnert av trekkspillmusikk. Helt tilslutt var det dekket for kaffe, kaker og litt "brunt" i glasset. Jeg er faktisk litt imponert over hvor spreke mange i "den eldre garde" er. Selv om ingen endte med slipset rundt hodet, hengende i taklampa eller "blacked out" på toalettet, så vil jeg si at de kan svinge seg. Big Up Yo'self!

Party Like You're 90
Fun Fact: Jerry Seinfeld er født på 29. april han også, bare 35 år etter.

lørdag 2. mai 2009

Goldspot: Quality shit from "India"

Goldspot er det beste som er kommet fra India siden bhangra, kuer, Bollywood og ikke-voldelige, bebrillede revolusjonære. Ok, så er ikke Goldspot fra India, men frontfiguren, Siddharta Khosla, har indiske aner og musikken er "krydret" med indiske impulser. Bandet gjorde seg først bemerket i Los Angeles, og fikk etterhvert spilletid på lokale radiostasjoner, noe som førte til litt "hype" rundt i USA og at de ga ut albumet "Tally of the Yes Men" i 2006.

Det er også verdt å få med seg "Float On" og "Keep On Running" som er coverlåter av Modest Mouse og Spencer Davis Group sine originaler.

NB: Musikken fungerer dårlig med lightsticks, ecstasy og raving, så ikke forvent deg å høre dette jalle over høytalerne på Oslos utesteder.